Reglene for medlemsavtaler og markedsføring i 2026
Forbrukertilsynet sendte i mai 2026 et veiledningsbrev til de femten største treningssenterkjedene. Her står hva brevet sier om gratispåstander, kampanjer og oppsigelsestid, hva loven krever om angrerett og prisopplysning, og hvilke utbredte «regler» som ikke har noen gyldig kilde.
Av Jonas Johansen, grunnlegger av MilettOppdatert 7. oktober 20268 min lesing
Hva som skjedde i mai 2026
Forbrukertilsynet sendte 18. mai 2026 en veiledning om markedsføring av treningsmedlemskap til de femten største kjedene i Norge. Bakgrunnen var tips om medlemskap som markedsføres «uten bindingstid», men der oppsigelsestiden likevel binder forbrukeren.
Brevet handler om to ting: hvordan medlemskap kan markedsføres, og hvor lang oppsigelsestid som er rimelig. Ved brudd kan tilsynet fatte forbuds- eller påbudsvedtak og ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr.
Reglene gjelder overalt du markedsfører medlemskap: på nettsiden, i sosiale medier og i e-post.
«Gratis» må være gratis
Det er forbudt å markedsføre noe som gratis dersom forbrukeren må betale mer enn de uunngåelige utgiftene. Dette følger av forskrift om urimelig handelspraksis, og slike påstander er alltid urimelige. Det er ikke nok at det «stort sett» stemmer.
Forbrukertilsynet er tydelig på at verken innmeldingsavgift eller administrasjonsgebyr regnes som uunngåelige utgifter. Tar du innmeldingsavgift, kan medlemskapet ikke markedsføres som gratis.
Det samme gjelder rabatterte tilbud. «Tren ut mai for 49,-» er villedende hvis medlemmet i tillegg må betale innmeldingsavgift eller et årlig administrasjonsgebyr.
Markedsføringen må vise alle priselementene medlemmet må betale: månedspris, innmeldingsavgift og administrasjonsgebyr. En gratispåstand regnes som prisinformasjon, og utløser derfor opplysningskravene i markedsføringsloven § 8.
Kampanjer og prøveperioder
Løper medlemskapet automatisk videre til ordinær pris etter kampanjen, er det en vesentlig opplysning som må komme klart fram i markedsføringen. Medlemmet må også få vite hva det ordinære medlemskapet koster.
Får ikke medlemmet den informasjonen, kan du ikke kreve betaling for perioden etterpå. Markedsføringsloven § 11 forbyr å ta betalt for noe som ikke er avtalt.
Markedsfører du en prøveperiode, må medlemmet kunne avslutte med umiddelbar virkning gjennom hele perioden. En oppsigelsestid kan tidligst gjelde etter at prøveperioden er over.
Forbrukertilsynet bruker «Prøv gratis ut mai» og «Tren ut mai for 49,- uten binding» som eksempler på markedsføring som blir uriktig dersom medlemmet likevel bindes av en oppsigelsestid.
Oppsigelsestiden skal ikke være lengre enn nødvendig
Dette er den delen flest sentre må endre. Forbrukertilsynets utgangspunkt er at oppsigelsestiden ikke skal være lengre enn tiden du trenger for å avslutte avtaleforholdet.
Behovet må være praktisk, for eksempel tiden det tar å gjennomføre de manuelle og tekniske operasjonene. Økonomiske hensyn teller ikke. Vil du sikre deg mot inntektstap, er prising eller bindingstid virkemiddelet, ikke oppsigelsestid.
Tilsynet mener dessuten at avslutning i all hovedsak skjer digitalt, og at sentre derfor sjelden trenger særlig lang tid. Det er senteret som må kunne vise til forhold som begrunner en lengre oppsigelsestid.
Betaler medlemmet forskuddsvis per måned, er det ikke urimelig at hen er bundet ut perioden det er betalt for. Hvordan betalingsdato settes, står i guiden om betaling. Forutsetningen er at du ikke tar forskudd for mer enn én måned av gangen, og at forfall ikke ligger mer enn 14 dager før perioden starter. Rekker du å avslutte innenfor den betalte perioden, kan du ikke ha oppsigelsestid utover den.
Det skal være like lett å si opp som å melde seg inn. Å kreve oppmøte, telefon eller et bestemt skjema reiser spørsmål etter markedsføringsloven § 22. Svarer senteret ikke på henvendelser i det hele tatt, kan det være en aggressiv handelspraksis.
Bindingstid er lov, men myten om ett år er ikke en regel
Bindingstid er et lovlig virkemiddel, og Forbrukertilsynet peker selv på det som alternativet til lang oppsigelsestid. Har avtalen bindingstid, må det opplyses i markedsføringen, fordi det er en vesentlig opplysning for valget medlemmet tar.
Men påstanden om at bindingstid «ikke kan være lengre enn ett år» finner du ikke i noen gjeldende kilde. Den stammer fra et brev Forbrukerombudet sendte til treningssentre i 2001, bygget på markedsføringsloven av 1972, som er opphevet.
Brevet var dessuten betinget: ombudet hadde ikke hatt innvendinger mot ett års bindingstid fordi sentrene samtidig tilbød alternativer som klippekort, og skrev uttrykkelig at de ikke hadde vurdert tilfellet der senteret bare tilbyr ettårskontrakt.
Veiledningen fra 2026 sier ingenting om lengden på bindingstid. Det betyr ikke at hva som helst er greit, for vurderingen skjer uansett etter forbudet mot urimelige avtalevilkår i markedsføringsloven § 22. Det betyr at du ikke kan støtte deg på et tall som ikke finnes.
Førpris og «introduksjonstilbud»
Regelen om førpris i prisopplysningsforskriften § 9a, altså laveste pris de siste 30 dagene, gjelder bare varer. Et treningsmedlemskap er en tjeneste, så den bestemmelsen treffer ikke.
Det betyr ikke fritt fram. Forbrukertilsynet vurderer salgsmarkedsføring av tjenester etter de generelle reglene, og mener det lett blir villedende hvis førprisen utelates. Anbefalingen er å bruke den laveste prisen de siste 30 dagene før salget som førpris.
Ord som «introduksjonstilbud» gir inntrykk av at tjenesten er ny. Brukes de om noe som ikke er nytt, er de lett i strid med loven. Tilsynet mener villedende effekt kan unngås ved å bruke prisen etter kampanjen i en periode som er dobbelt så lang som tilbudsperioden, og ved korte kampanjer på 1–14 dager i minst 30 dager etterpå.
Når medlemmet har angrerett
Angrerettloven gjelder ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler. Melder medlemmet seg inn på nett eller på en stand, har hen 14 dagers angrerett regnet fra avtaleinngåelsen. Skjer innmeldingen i resepsjonen, gjelder ingen angrerett med mindre dere har avtalt det.
Du har plikt til å opplyse om angreretten før avtalen inngås, og til å gi et standardisert angreskjema. Gjør du ikke det, utvides fristen med 12 måneder. Gir du opplysningene senere, men innenfor det året, løper en ny frist på 14 dager fra medlemmet fikk dem.
Ved fjernsalg skal medlemmet også få en skriftlig bekreftelse på avtalen på et varig medium, senest før leveringen starter.
Har medlemmet uttrykkelig bedt om å starte å trene i angrefristen og så angrer, skal hen betale for det som er levert. Den betalingsplikten faller bort hvis du ikke har gitt korrekt informasjon om angreretten.
Prisopplysning på senteret og på nett
Prisopplysningsforskriften krever at du opplyser om fullstendige priser på tjenestene du tilbyr. Har du forretningsvilkår som gir tillegg til prisen, skal tilleggene oppgis særskilt.
Prisene skal vises med lett synlig prisoppslag eller prisliste der tjenesten vanligvis bestilles. Har du nettside, skal en oppdatert prisliste også stå der.
Alle priser skal inkludere merverdiavgift og offentlige avgifter, og betalingsbetingelsene skal opplyses før avtalen inngås.
Tre ting som ikke er regulert slik mange tror
Her er det lett å ta feil, og flere av påstandene som sirkulerer har ingen gyldig kilde i dag.
- Frys: det finnes ingen lovfestet rett til å fryse et medlemskap. Det følger av avtalen dere har inngått. Senteret kan heller ikke ensidig endre et løpende avtaleforhold.
- Varsling av prisøkning: det finnes ingen bransjespesifikk frist for treningssentre. Kravene om 14 dagers direkte varsel som sirkulerer, gjelder strømbransjen og bygger på en standardavtale sentre ikke har. Vurderingen skjer etter markedsføringsloven § 22, og Forbrukertilsynets generelle råd er å si tydelig fra hva som endres, så forbrukeren kan vurdere om hen vil fortsette.
- Medlemmer under 18 år: det finnes ingen uttalelse fra tilsynet om treningssentre spesielt. Hovedregelen i vergemålsloven er at mindreårige ikke selv kan foreta rettslige handlinger, med unntak for midler de har tjent selv etter fylte 15 år. I praksis betyr det at vergen bør være avtalepart. Merk også at Vipps avviser faste betalingsavtaler for brukere under 18 år.
Sjekkliste før neste kampanje
Gå gjennom denne før annonsen publiseres:
- Står alle priselementene i annonsen, også innmeldingsavgift og administrasjonsgebyr?
- Hvis dere skriver «gratis»: er det virkelig null kroner å melde seg inn?
- Står det hva medlemskapet koster etter kampanjen, og at det løper videre?
- Hvis dere skriver «uten binding»: finnes det en oppsigelsestid som i praksis binder?
- Kan medlemmet si opp like enkelt som hen meldte seg inn, uten oppmøte eller telefon?
- Kan dere begrunne oppsigelsestiden med noe annet enn økonomi?
- Er prislisten på nettsiden oppdatert, med priser inkludert mva.?
Korte svar
Kan vi kalle medlemskapet gratis når vi tar innmeldingsavgift?
Nei. Forbrukertilsynet slår fast at verken innmeldingsavgift eller administrasjonsgebyr er uunngåelige utgifter. Må medlemmet betale noe for å melde seg inn, kan ikke medlemskapet markedsføres som gratis.
Hvor lang oppsigelsestid kan vi ha?
Det finnes ingen fast grense for treningssentre, men den skal ikke være lengre enn tiden dere faktisk trenger for å avslutte avtalen. Forbrukertilsynet mener avslutning stort sett skjer digitalt, og det er dere som må kunne begrunne en lengre oppsigelsestid. Økonomiske hensyn er ikke en gyldig begrunnelse.
Er ett års bindingstid lov?
Bindingstid er lov, og må opplyses i markedsføringen. Påstanden om at den ikke kan overstige ett år stammer fra et brev fra Forbrukerombudet i 2001, bygget på en markedsføringslov som er opphevet. Veiledningen fra 2026 sier ingenting om lengde, men vilkåret må uansett være rimelig etter markedsføringsloven § 22.
Har medlemmene våre angrerett?
Ja, hvis de melder seg inn på nett eller utenfor senteret, for eksempel på en stand. Da gjelder 14 dagers angrerett fra avtaleinngåelsen. Melder de seg inn i resepsjonen, gjelder ingen angrerett med mindre dere har avtalt det.
Hva skjer hvis vi ikke informerer om angreretten?
Angrefristen utvides med 12 måneder. Gir dere opplysningene i løpet av det året, løper en ny frist på 14 dager fra medlemmet mottok dem. Medlemmets plikt til å betale for det som allerede er levert, faller også bort.
Må vi varsle medlemmene før vi setter opp prisen?
Det finnes ingen frist som gjelder treningssentre spesielt. Vilkåret vurderes etter forbudet mot urimelige avtalevilkår, og Forbrukertilsynets generelle råd er å si tydelig fra hva som endres, slik at medlemmet kan vurdere om det vil fortsette. Senteret kan ikke endre en løpende avtale ensidig.
Jonas Johansen
Jonas bygger Milett, et system for drift av treningssenter: medlemmer, booking, betaling og adgang. Guidene her bygger på primærkilder, som er listet nederst i hver artikkel.
Kilder
- Forbrukertilsynet: veiledning om markedsføring av treningsmedlemskap (18.05.2026)
- Forbrukertilsynet: mange treningssentre villeder forbrukere (26.05.2026)
- Forbrukertilsynet: orienteringsbrev til treningssenterbransjen (12.11.2020)
- Forbrukertilsynet: salg og bruk av førpriser
- Forbrukertilsynet: introduksjonstilbud
- Forbrukertilsynet: 10 tips for å lage rimelige avtalevilkår
- Markedsføringsloven (LOV-2009-01-09-2)
- Forskrift om urimelig handelspraksis (FOR-2009-06-01-565)
- Prisopplysningsforskriften (FOR-2012-11-14-1066)
- Angrerettloven (LOV-2014-06-20-27)
- Vergemålsloven (LOV-2010-03-26-9)
- Forbrukerrådet: trening
Guiden er skrevet av Milett og er ment som en oversikt, ikke som juridisk rådgivning.
Les videre
- Betaling for treningssenteret med AvtaleGiro, Vipps eller kortHvordan de tre måtene å ta betalt for medlemskapet på fungerer, hva reglene krever om varsling og betalingsdato, og hva du kan kreve når en betaling mislykkes.Les guiden
- Bytte medlemssystem uten å miste betalingerHva som må flyttes når senteret bytter medlemssystem: AvtaleGiro-fullmakter, kort, bookinger og adgang. Med rekkefølgen som gir minst risiko.Les guiden